Når folk er stresset, og egentlig ikke helt vet hva de holder på med og tar en drop-inn for og enten fikse på luggen eller farge after-growthen, kan det rareste komme ut av dem. Idag har vært en kjempe merkelig, følelses hekta dag. Flere av kundene som har vært hos meg har kommet med sine dypeste bekymringer og problemer. Og i visse situasjoner er det veldig vanskelig og være den som blir snakket til, i det øyeblikket hvor du faktisk ikke har aning om hva du skal si, eller hvor du skal se. For med speil i alle ender er det ikke så mange steder og la øynene rømme. Og profesjonelle må vi jo alltid være. Er det virkelig bare pågrunn av julen og alt stress at folk endelig føler de kan slappe av og slippe ut all elendighet? Jeg syns julen er bedre enn som så, og at det ikke må legges skyld på nissen av den grunn.
Følelser, det har egentlig alt og si. Følelsen av hvordan du selv føler du er og hvordan du syns du ser ut kan styre deg i alle retninger. Har man det ikke bra med seg selv, kan man ikke ha det bra med noen andre heller. Jeg er så sikker på at rundt 80% av norges befolkning er gjennom ett stadie i livet hvor de sliter med en eller annen form for "selvbildet problem". Eller spiseforstyrrelser, bare uten og vite det. Det er så mange der ute som ikke er fornøyd med kroppen sin, og selvbildet sitt at det nesten er skummelt. Tenk med deg selv, hvor mange av dine vänner/venninder har klagd over hvordan utseende sitt er.. ?? Uff.. Alt for mange.. Syns det er rart av meg og skrive dette som ett irritasjonsmoment, eller frustrasjon vil jeg heller si. Jeg har aldri følt meg direkte perfekt jeg heller. Jeg og har perioder hvor jeg føler jeg bare tenker på sunn mat, trening og kobler ut alt annet. Men og holde ting for seg selv, er absolutt ingen terapi. Prat ut, det er viktig:)
PS.NB.PS.NB.PS.NB.PS.NB
Ettersom jeg har vært veldig alvorlig syk som liten, har jeg mye plager med magen min og tåler veldig lite mat. Får veldig fort vondt i magen å må prøve og spise lite og ofte. Mange får helt sjokk av spisingen min, og tror sikkert jeg har spiseforstyrrelse. Jeg mener at man ikke trenger å kalle det og være syk en spiseforstyrrelse, men mer en jente forstyrrelse. Man er syk på den måten at man SYKT vil bli noe annet enn den man er, i en periode. For en stund siden gikk jeg til en del akupunktur behandling. Mest fordi energi nivået mitt var bånn, men mye annet rart også. Men da fikk jeg faktisk en gang satt en nål på ett maskulint punkt, som det ble kalt. Jeg ble fortalt at det var for og få litt mer av den mannlige stoltheten. Jeg fortsatte ikke med dette, så kan ikke utale meg om hvordan virkning det har. Men det finnes masse vis av behandlinger. Cluet er bare og finne det som passer nettopp deg, hvis ikke er mesteparten bortkastet. Om du går til psykolog men nekter og snakke, så får man ikke en veldig nyttig samtale. Jeg personlig tror at det og klare og snakke med noen er det aller beste behandlingen som finnes. Ikke nødvendigvis en psykolog. Veldig mange liker ikke det å åpne seg for fremmede, mens noen gjør. Jeg syns det er best og snakke med noen som skjønner meg, og virkelig kjenner meg. Og som og kanskje har følt noe av det samme. Det er bedre og få råd og vink, enn og få gjentatt av du har ett problem og løse. Det finnes en person jeg kan sitte og snakke med om dette i evigvis.. Og det er såå godt. Føler meg alltid så mye bedre etterpå. Bare det og få høre at du ikke er den eneste som sitter med sånne "unormale" tanker, gjør godt. Den jeg snakker om er nok den jeg stoler mest på av alt. Og kan faktisk noen ganger få meg til og føle at jeg kan klare alt her i verden, om det er det jeg vil. Noen ganger høres det ut som om jeg kunne klart og fly til stjernene og ned igjen, og jeg bare hadde orket. Akkurat som om jeg kommer til og få det helt perfekt, få det perfekte livet med den perfekte selvtilliten. Men en ting må man aldri glemme, det finnes ingen ting som er perfekt, desverre. Det er i tilfelle oppskryt. Det er faktisk ikke menneskelig. En ting til oss jenter, eller kvinner.. Kvinner er som plommer, søte, saftige og myke. Men med indre styrke. Så alt ordner seg for snille barn. Ofte er det bare periodiske problemer man har, i enten en tøff periode eller en tøff overgang i alder. For inners inne er vi alle egentlig sterke!
One day, when we feel good, we will have on us our purple dresses!!! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar