søndag 7. februar 2010

Nytt er skremmende

Da var det igrunn en stund siden jeg har blogga. Har egentlig ikke hatt noe å blogge helt ærlig. Etter jeg begynte å jobbe på Onsdag så har jeg vært for det første så veldig sliten, Jeg må opp sju hver morgen og gå til jobb. Også er jeg aldri ferdig før tidligst seks. Det kommer ann på hvor mange kunder Chris har. Chris er sjefen og mannen som eier salongen "Chris at la differene". Men i tillegg har det vært så mange nærver og ta hensyn. Det er alltid tøft å være ny, spesielt i ett nytt land med nye mennesker og ett helt nytt språk. Malta er engelsk språklig. Det er dems andre språk. Men de har jo sitt egent også, maltesisk. Det er som kinesisk, helt uforsåelig. Man har ikke sjangs å gjette seg fram. Għal jum kiesaħ, det betyr "for en kald dag". Skjønner? Malteserne snakker veldig mye maltesisk seg i mellom. Men noe som er enda mer frustrende er når de snakker både engelsk og maltesisk, som egentlig de aller fleste gjør. Når jeg står der å prøver å få med meg hva de snakker om, å jeg endelig tror jeg får med meg noen av de engelske ordene, så hører jeg plutselig noe maltaord igjen og detter helt ut av hva de er de snakker om. De som snakker sånn engelsk/malta setninger er vist de som er litt snobbete av seg. Som nekter å gi slipp på språket sitt, men samtidig syns enkele at slang i engelsk høres bra ut innimellom her og der. Salongen er egentlig veldig fin til Malta å være. Men det er morsomt hvor liten den er, Hehe. Jeg måtte le godt første dagen der. Jeg gikk og lette etter en hemmelig dør ellernoe sånt. Jeg kunne ikke skjønne hvor de hadde bakrommet sitt, men de har rett å slett ikke noe bakrom. Så jeg står hele tiden, ti timer og dagen uten noe som helst hvil på rumpa i det hele tatt. Jeg er bortsjemt hjemme. Jeg elsker bakrommene våres. Og varmt vannet ikkeminst. Når vi vasker må vi være super raske for å ikke gå tomme for vann. Jeg syns det var sinnsykt skremmende de første dagene. Jeg følte meg som en dum teit statu, viste ikke engang hvor jeg skulle gjøre av de hengene armene mine som bare var i veien. Fikk ikke bruk for dem uansett. Siden salongen er så liten så er det heller ikke så mye å gjøre føler jeg. Chris bryr seg ikke så mye om vasking å sånt. Jeg har prøvd flere ganger å spørre om det er noe jeg skal gjøre, med hyllene eller gulvene eller hva som helst. Men det er ikke så nøye så lenge det ikke syns virker det som. Han vil mye heller at jeg skal ta vare på kundene som kommer inn å ut å tilby dem te og kaffe virker det som. Sammen med Chris jobber to andre damer, Theres og Dora. Kjempe søte. Ei som heter Tracy hadde sin siste dag på fredag. Det var utrolig trist for fikk kjempe sansen for henne. Hun skal flytte tilbake til UK. Jeg har aldri blitt kalt så mye koselig før enn av henne. Hele tiden så hørte jeg "Okei honey, can you help me her darling,little love". Hehe :) Chris kaller meg og veldig mye darling. Det er egentlig veldig koselig :) Bare kjempe uvant. Men føler på en måte at man burde sagt noe koselig tilbake en gang iblant, men hva i alle dager skal man si tilbake til en mann a? Hehe. Blir liksom litt spesielt å kalle han Honey ;) Chris er en veldig særiøs men å utrolig morsom mann. Han har drivi frisørsalong lenge å vet hva han driver med. Tiltross for at han kan ta en vits i ny å ned tror jeg han også han kan ha dårlige dager hvor man kanskje ikke skal gjøre så altfor mange feil. Han minder meg veldig om noen. VELDIG! However, nå som jeg har jobbet noen dager syns jeg det er lettere å fortelle hva jeg syns. I starten var det ikke så mye å si, for alt var så nytt å jeg vet ikke helt om jeg selv viste hva jeg syntes. Norske salonger er hvertfall LUKSUS iforhold til her. Bare det og kunne sitte på en stol og slappe av med maten sin på jobb er luksus for de her. På torsdag hadde jeg moren til Chris til klipp farge og blowdry. Hun hadde mega hår, men det gikk veldig fint. Han syns hun ble kjempe fin å mente jeg var bra opplært. Hehe. Første dagen ville han at jeg skulle vaske håret hans å gi han masasje, å han mente at jeg fikk han til en annen planet, og at jeg var såå flink. Så noen ting skryter han hvertfall av. Men ellers føler jeg alt jeg gjør bare er feil. Til og med hånklende hang jeg opp feil på tørkestativet liksom. Og jeg lover, jeg er ikke så dum at jeg ikke vet hvordan man henger opp håndkler. Men det var bare veldig viktig at hvert håndkle hang over to stenger. Så alt må inn med t-skje føler jeg. Det merkligste og letteste forlklarer de meg som om jeg skulle vært en liten unge. Så det er som å starte litt på scrætsj. Jeg setter i farger for han, og skyller mye farger, lager mange kaffe og te kopper og skravler med kunder. Og for ikke og glemme blowdryen her. Det er det viktigste for alle maltesere vel. De bryr seg mer om å få en fin føn enn en fin klipp. Men jeg har hvertfall noe å gjøre. De to ukene vi har hatt sammen her har vært kjempe kule, men enkelte dager har gått sakte, så det er godt og komme litt tilbake til det normale. Veldig mange av kunde er veldig søte, og Lora som også jobber der har jeg fått veldig god kontakt med. Hun er 25 og gift. Igår etter jobb tok jeg bussen etter de andre til Paceville hvor Jeanett allerede hadde tatovert seg og Hansi og Mia ventet. Hun som tatoverte var kjempe flink. Jeg lurer på om jeg vil ta en selv. Den ene jeg har på hofta trenger å bli farget opp igjen. Også har jeg lyst til og ha en liten i nakken. Jeg ser for meg hvordan jeg vil ha den, men ikke helt sikker enda. Også tar jeg ikke før jeg er helt Bombe sikker. Idag våknet jeg alene som jeg vanligvis gjør hver søndag her. Lurer på om det er noe med meg, søndager og søvn som ikke helt klaffer. Jeg klarer jo aldri å sove lenge her, ellers hjemme ville jeg jo sovet til langt på dag. Hvertfall så sliten som jeg har vært, og beina mine. De har gjort så vondt hver kveld at jeg har omtrent bare skriki på senga mi. Jeg fikk hvertfall god tid til å rydde og vaske litt klær på morgenen idag da. Også kom jeg plutselig på at jeg ikke har lagt ut noe bilder av leiligheten enda. Da har fått tatt noen bilder jeg tenkte å få lagt ut etterhvert. Nå har jeg hvertfall fri helt til Torsdag, deilig! Salongen er stengt hver mandag og tirsdag. Og onsdag er en eller annen helligdag her, så da er alt stengt. Nå skal jeg inn og vekke Jeanett og prøve å få henne med på ett eller annet. Hehe, klokka er snart halv fire ja :p
Għandhom ġurnata sabiħa ħbieb. Ha, knekk den dere! :) xxx:-*

Ingen kommentarer: