mandag 26. april 2010

Away from the sun, back to normal..

Da er jeg hjemme igjen i kjære Norge. Etter tre og en halv mnd med sommer og sol er det rart og være tilbake til frisk luft og ustabilt vær. Men herregud, det kunne vært mye værre. Er jo egentlig kjempe heldig som kommer hjem til det været som er her nå. Men, jeg savner tilbake. ENORMT. Og jeg må summe meg litt for meg selv for og komme tilbake til gamle rutiner og livet her i norge. Den siste tiden i malta var jeg UTROLIG dårlig til og blogge. Alt gikk i hundre, og jeg hadde så mye jeg ville ha gjort den siste tiden. På jobb var det kjempe koselig, Jan sønnen til Chris startet og plutselig ble arbeids-miljøet så mye bedre. Jan er såå nydelig, bare syns jeg bare rakk og kjenne han i to uker. Ellers tilbringte jeg mye til med Dora som jeg også jobbet med. Ble mye kveldskos siste uken. En ting som er sikkert og visst- Malta, ill be back. Sommer ferien i år er det hvertfall ingen tvil om hvor er. Jeg skal prøve og holde kontakten med alle venner jeg har fått, selvom det er dyrt. Men facebook er jo også er gylden mulighet. Fikk en kjempe koselig avskjeds gave av Dora, og et helt nydelig kort. Den som ikke gråter av det kan ikke klare og lese riktig. Chris og alle på jobben har sagt de skal hjelpe meg med ett sted og bo om jeg kommer nedover igjen for ett lendre opphold. Uff som jeg savner dem. MEN, nå er jeg i Norge. Og fagbrevet mitt må komme i boks. Og etter det får vi se hvor veien ender ;) Ting jeg savner mest med malta så langt: gå turene til meg og jeanett(i starten!!!!!!) vi ble visst ikke så spreke likevel, Havana, Swiqi(!!!) Parapett, verandra døra, Dora, de hygglige menneskene jeg alltid møtte på vei til jobb, pannekake, SOLA, musikken. Men jeg må ikke glemme hvor heldig jeg er som ble kjent med fem faktasiske nordmenn. Jeanett,Mia,Marthe,Hansi og Anthony. Ble veldig glad i dere, og vi må da klare og holde kontakten. Selvom vi ble en aldri så liten grinete familie til slutt, så syns jeg vi klarte oss veldig bra. Når man bor så trangt på hverandre over så lang tid, med SÅ mange forskjellige typer mennesker og ikke minst meninger. Så må det jo bare en gang komme ett lite smell. Ellers hadde vi jo ikke vært menneskelige. Men uansett, så ønsker jeg alle masse lykketil med hus og jobb å det som er :) Og vil dere skal vite at jeg vil være en like god venn her som det jeg var der. Så om dere trenger meg er det bare og ringe. (Haha, så lenge jeg har noen mobil) :p Dere vet hvor suse jeg er... Misses Jeanette :-*

1 kommentar:

Anonym sa...

ma sjekke:)