snart hjem, og jeg vil gråte.

Da er det bare litt over en og en halv uke igjen. Helt rart og tenke på. Når jeg ser tilbake virker det som jeg har vært her en måned, ikke lenger. Det er så trist og gå rundt her og tenke på at jeg skal vekk fra dette. JEG VIL IKKE! Absolutt ikke. Hadde fint klart og levd livet mitt her nede, hadde jeg hatt Nikita her. Men og jobbe som frisør her, er uaktuelt. Siden jeg har hatt besøk av Christina har vi vært en del ute og spist på forskjellig steder. Igår feks spiste vi Sushi og Christina bestilte seg "spis så mye du vil for 22 euro", og jeg har aldri sett jenta slite så mye med og få i seg mat før stakkar. I tillegg til at jeg hadde kjempe vondt i magen fra før av så hadde ikke så mye og stille opp med. Ellers har jeg vært på jobb som vanlig, vært en veldig stille uke. Kanskje fordi været begynner og komme seg, så folk prioriterer heller det. Hvis ikke har vi blitt kjent med en god del nye folk som vi har vært en del med, en russer feks. Ellers så har jeg vært en del med Usheren selv. Hehe. Nå har det vært noen fridager som har gått veldig fort, og jeg er klar for jobb igjen imorgen. Jan, sønnen til Chris har kommet fra London og skal begynne og jobbe for han igjen. De har jobbet sammen før så det skal ikke bli noe problem. Lurer litt på hvordan det blir, i å med at salongen ikke er av den største.. men uansett, så er det jo bare snakk om litt over en uke.... Buhuuuuuuuuuuuuuuu...